Stefano Scodanibbio skrev verk for alle kombinasjoner av det han kaller den virkelige strykekvartetten (fiolin, bratsj, cello og kontrabass) i perioden 1990-94. Verkene manifesterer hans kompositoriske, instrumentaltekniske og poetiske ideer, gjennom seks tydelig forskjellige verk hvor minner, meditasjoner og fantasier er blandet sammen i møtet mellom to instrumenter/personligheter.
Grunnlaget for alle verkene er den revolusjonerende utviklingen av flageolett-teknikker som har blitt Scodanibbio sitt viktigste bidrag til strykeinstrumentene, og da særlig kontrabassen. Jardins d’Hamilcar var det første verket som ble ferdig i denne syklusen av ”6 duoer”, og verket er etter min mening det mest umiddelbare både i form og uttrykk. Det lydlige umiddelbare kontrasteres av verkets poetiske og litterære inspirasjonskilder. Tittelen på verket er hentet direkte fra åpningsordene i romanen ”Salammbô” (1862) av den franske forfatteren Gustave Flaubert: C'était à Mégara, faubourg de Carthage, dans les jardins d'Hamilcar... "It was at Megara, a suburb of Carthage, in the gardens of Hamilcar, that the soldiers whom he had commanded in Sicily were holding a great feast to celebrate the anniversary of the Battle of Eryx. The master was absent, their numbers were large, and accordingly they ate and drank in perfect freedom."
Scodanibbios og mine egne musikalske og instrumentaltekniske ideer er en forlengelse av arbeidet til den italienske komponisten Salvatore Sciarrino (1947-).
Mens Sciarrino var praktisk talt ukjent for resten av verden inntil begynnelsen av 90-tallet, hadde han en etablert og sentral posisjon i italiensk kunstliv hvor han skapte et nytt musikalsk univers bestående av isolerte klanger, utvidete spilleteknikker, stillhet og til en viss grad ironisk eller konfronterende sitater av annen musikk. På strykeinstrumentene utvikler Sciarrino en skrivemåte bestående nesten utelukkende av flageoletter, en teknikk som muligens er en konsekvens av hans ideer om et skjørt og transparent utrykk. Scodanibbio følger tidlig i Sciarrinos fotspor da han i perioden 1981-83 komponerer verket Sei Studi for solo kontrabass hvor han utvikler sin egen stil med bruken av flageoletter på kontrabassen.
Mitt eget verk Light er på mange måter nærere Sciarrinos klangunivers enn det til Scodanibbio. Samtidig er det en slags syntese av stryketeknikker fra de to komponistene ved bruk av både direkte sitater og generelle spilleteknikker.
Ideen til Light kom for mange år siden da jeg skulle spille konserter langs sørlandskysten, blant annet på flere fyrstasjoner. Som hos fyrlykten er det pulserende elementer i verket som skaper en illusjon av lys og gjenkjennelse. Lyden av skimrende flageoletter skinner gjennom en diffus og tåkeaktig atmosfære. Bruken av utradisjonelle spilleteknikker underbygger bølgenes temperament, og skiftende og uforutsigbart vær gir ideen til verkets form. Jeg søker et homogent klanguttrykk i verket, men de uhørte klangene kan i seg selv være fremmedgjørende. Light er et virtuost verk, men med et flyktig og dempet uttrykk.
”Umile e tardo” (1999-2000)5 Movimenti per violino e contrabbasso
Av Sven Lyder Kahrs
1. Umile e tardo
2. D’abbracciar l’ombre
3. L’Orme che vanno al nulla eterno
4. Ch’ogne lingua deven tremando muta
5. Or che’l cil e la terra e il vento tace
Etter et lengre opphold i Italia (1997-99) ble jeg opptatt av hvor sterkt vår felles europeiske historie var tilstede, og hvor viktig det har vært for vår identitet. Alle titlene i dette verket er tatt fra italienske sonetter. I rennesansen ble forøvrig dikt sett på som den høyeste kunstarten. Jeg ønsker med det å vise at jeg tilhører en kulturkrets og en sammenheng som forsatt er viktig. Titlene henviser følgelig til noe mer enn sin litterære henvisning, men viser til et helt univers. Inspirasjonen fra diktet kan også kanskje bare være i en setning eller et ord, i en eller i måten det er formet eller satt sammen på. Derfor skal ikke diktet tas for bokstavelig; det er ikke oversatt til musikk. Likevel vil jeg gjerne formidle denne inspirasjonen og kulturelle betydningen litt.
Tittelen på verket er hentet fra Francesco Petrarcas (1304-1374) berømte ”Canzonieri” Sats 1,2 og 5 er fra samme sted, henholdsvis fra sonette CLXV, CCXII, CLXIV.
Petrarca’s sonetter brøt med kravet om en idealisert moralsk framstilling. Han blir sett på som en forløper til europeisk humanisme, pga hans selvbiografiske selvransakelser og bekjennelser, pga emosjonell sammensatthet, det motsetningsfylte og komplekse, hans menneskelighet.
Tittelen i 3. sats er fra romantikeren Ugo Foscolo, (1778-1827) som har skrevet et av de vakreste diktene i italiensk språk. Han hadde en liten produksjon: 12 sonetter, diktsyklusen ”Dei Sepolcri” (ved gravene, hyllestdikt) og noen få andre dikt, et par skuespill og romanen ”Jacobo Ortis siste brev”, men står likevel som en av de mest sentrale forfatterne i Italia. Han er gravlagt i Santa Croce i Firenze ved siden av Galileo, Michelangelo og andre han hyllet i diktene sine.
4.sats er fra Dante Alighieri (1256-1321) Hans kvinneskikkelse Beatrice er en idealisert kvinne, og selv om mange av dydene kan minne om Lauras, så er hun er et idealisert forbilde, skapt av en mann med moral som sitt hovedanliggende. Også Dantes andre arbeider, som f.eks. ”Den guddommelige komedie” er dypt moralske verk, sterkt autoritets og makt kritiske. Det er dessuten litteratur som ble allemannseie, fordi den var skrevet på et folkelig italiensk. Dante har hatt sterk påvirkning på europeiske holdninger og begreper.
1. ”Ydmyk og tilbaketrukket” Forfatteren svinger mellom henrykt tilbedelse og kval og anger. Laura er en høyst jordisk kvinne, og forfatteren er seg bevisst at hans ugjengjelte kjærlighet ikke vil gjøre ham til et bedre menneske, selv om han ser en rekke egenskaper hos i Laura han setter høyt. Tvert imot avslører det bare hans svakheter.
2. ”Å omfavne skyggene” Han henrykkes ved å forfølge sommerbrisen, bygge på sand og skrive i vinden. En slags sanseinntrykkenes flyktighet; jakten på den flyktende hinden. Han er ute av stand til annet enn å følge sin besettelse.
3. ”Sporene som leder til det evige intet”. Foscolos dikt er tilegnet aftenen. Kveldens ro er et bilde på den fatale stillhet, som finner hemmelige veier til hans hjerte og får ham til å fortape seg i tanker. I mellomtiden flyr den djevelske tiden, med alle dens ødeleggende bekymringer. Men så lenge han betrakter aftenens fredfyllthet, som leder han på sporet av det evige intet, roer hans krigerånd seg.
4. ”At hver tunge skjelvende må tie” Beatrice er som kommet fra himmelen for å vise fram et mirakel, en engel som gir alle en åndelig velsignelse i kraft av sitt vesen. Fylt av ydmykhet gir hennes blikk en myk sødme til alle hjerter, Hun er bildet noe som er så rent og vakkert at man uvilkårlig tier.
5. ”Nå som himmelen, jorden og vinden tier”, dyr og fugler sover, natten drar stjernevognen på sin runde, og havet ligger uten en bølger i sin seng: Alt er gått til ro, unntatt forfatteren, som bare finner en slags ro ved å tenke på det som plager ham, der det bitre og det søte kommer fra samme kilde.
Verket ble bestilt av Helge Slaatto og Frank Reinecke, som uroppførte det i Oslo, mars 2003. Bestillingen ble støttet av Det Norske Komponistfond.
Om utøverne:
Håkon Thelin avsluttet våren 2003 sitt hovedfagsstudium ved Norges Musikkhøgskole der han har drevet et teoretisk og praktisk arbeid omkring perkusjonsteknikker på kontrabassen. Han jobber som frilans musiker med jevnlige oppdrag i alle norske profesjonelle symfoniorkestre, blant annet med engasjementer som solobassist i Den Norske Opera og Kringkastingsorkesteret, samt mindre kammergrupper som Telemark kammerorkester, MiN-ensemblet (Musikk i Nordland), Bodø Sinfonietta, Ensemble Ernst og Cikada.
Håkon spiller i ny-musikk ensemblene Oslo Sinfonietta og trioen POING (med Rolf-Erik Nystrøm og Frode Haltli). POING har hittil urfremført over 60 verker og samarbeider nå med flere av verdens ledende komponister om og turnerer over hele verden. Håkon er gjestemusiker med MusikFabrik Köln, det London-baserte ensemblet Apartment House og Uusinta ensemblet i Helsinki, og har samarbeidet med internasjonale utøvere som Irvine Arditti, Garth Knox og Pierre Andre Valade. Han har deltatt på en rekke ny-musikk innspillinger i Norge (bl.a. Oslo Sinfonietta, POING, Ensemble Ernst og MiN-ensemblet) og Tyskland. Han har etablert seg som en av verdens fremste formidlere av ny musikk for kontrabass. Han spiller jevnlig solokonserter, og komponerer egne verk for kontrabassen.
Hans første solo-CD ”a p)reference to other things” med verker av Druckman, Xenakis og Sørensen samt egne komposisjoner ble utgitt i oktober 2004 på Ny Musikks plateselskap Albedo (ALBCD023). Hans neste solo-CD ”Light” vil lanseres våren 2011 og inneholder kun egne verk.
Han har undervist ved musikkhøgskoler og universiteter i England, Kina, Finland og USA, og gjennom gruppen POING holder han jevnlig masterclasses/workshops i Europa, Asia og USA.
Håkon underviser i faget "Improvisasjonsbasert samtidsmusikk" ved Norges Musikkhøgskole.
Fra 2007-2010 er Håkon ansatt som kunststipendiat ved Norges Musikkhøgskole hvor han arbeider med at prosjekt kalt "En ny klangverden - utvikling av utradisjonelle spilleteknikker på kontrabassen". I forbindelse med dette prosjektet har han inngått et eksklusivt samarbeide med den italienske bassisten og komponisten Stefano Scodanibbio, en av verdens mest sentrale formidlere av ny musikk de siste 30 årene.
Marco Rogliano got his Violin degree at the "S. Cecilia Conservatory" in Rome (where he was born in 1967) under the guidance of Aldo Spizzichino and Antonio Salvatore.
Particularly meaningful for his interpretative education has been his following work at the Mozarteum in Salzburg with Ruggiero Ricci, the Chigiana Academy in Siena with Riccardo Brengola and the Stauffer Academy in Cremona with Salvatore Accardo. He soon attained international recognition, receiving prizes in various competitions.
Rogliano made his first international debut as a soloist in 1989 performing the Sibelius Violin Concerto in Sweden with the Helsingborg Symphony Orch. conducted by Ari Rasilainen.
Afterward he has played with Orchestras such as Moscow Radio Symph., Berliner Symphoniker, RAI Symph.Orch. in Turin, Sicily Symph.Orch. in Palermo, Italian Chamber Orch., Pomeriggi Musicali Symph.Orch. in Milan with conductors like Lior Shambadal, Gunter Neuhold, Salvatore Accardo, Franco Petracchi, Marco Angius, Tito Ceccherini.
Rogliano played for recitals in famous international contests like the S. Petersburg Philharmony Hall, the Weill Recital Hall at the New York Carnegie Hall, the Tokyo Casals Hall and Asahi Hall, the Munich Prinzregententheater and Herkulessaal, the S. Cecilia Academy Hall, the Alla Scala theatre, the Parma and Turin "Teatro Regio".
He has collaborated with artists such as Reiko Watanabe, Ingolf Turban, Bruno Giuranna, Danilo Rossi, Enrico Dindo, Hansjorg Schellenberger, Alexander Lonquich, Gianluca Luisi, Roberto Cominati, Andrea Lucchesini, Shuku Iwasaki, Koichiro Arada, Lucio Gallo. His performances have been broadcasted by RAI, Radio France, Bayerischer Rundfunk.
He's recorded the 6 Caprices for solo violin and "Allegoria della Notte" for violin and orch.(World First Recording) by Salvatore Sciarrino for Accord and Kairos (which has recenty won the prestigious award Diapason D'oro), the 24 Caprices and Caprice d'adieu by N. Paganini for Tactus (the second italian after Salvatore Accardo), the Humoreske and Leggenda for Violin and Orchestra by O.Respighi (World 1st recording) for Inedita, the Four Seasons by A.Vivaldi together with “Seasons” by A.Guarnieri (born in 1947) for Tactus-Ensemble Respighi (best CD Amadeus), Two Violin Sonatas and Violin Suite op.14 by Ch.Sinding for ASV classical-M.Paciariello, piano(world premiere recording) and the C sharp minor Violin concerto by F.A.Berwald for Bongiovanni acclaimed by critics of magazines like: Gramophone, Fanfare, Diapason (5 stars), Le Monde de la Musique(4 stars), the American Records Guide, Classic CD(5 stars), BBC Music Magazine(4 stars)and Musica (5 stars).
With his affinity to both classical and contemporary repertoire (many different composers wrote for him such as S.Sciarrino, A.Guarnieri, D.Nicolau, C.DePirro, C.Galante, M.Dall'Ongaro,F.Luque, D.Buccino, G.D'Angiolini), Marco Rogliano is one of the most appreciated violinists of his generation.
He is presently Chairman of Chamber Music and Violin at the "G.B.Pergolesi"Conservatory of Fermo and Violin teacher at the Pavia Music Academy.
He plays a violin by Nicola Bergonzi (Cremona,1790) trusted from the Maggini Foundation of Langenthal in Switzerland.
Om komponistene:
Stefano Scodanibbio, contrabass soloist and composer, was born in Macerata , Italy , June 18th 1956.
In the 1980s and 1990s his name has been prominently linked to the renaissance of the double bass, playing in the major festivals throughout the world dozens of works written especially for him by such composers as Bussotti, Donatoni, Estrada, Ferneyhough, Frith, Globokar, Sciarrino, Xenakis.
He has created new techniques extending the colours and range of the double bass heretofore thought impossible on this instrument. In 1987, in Rome, he performed a four hours non-stop marathon playing 28 pieces by 25 composers. He collaborated for a long time with Luigi Nono (“arco mobile à la Stefano Scodanibbio” is written on Prometeo's score) and with Giacinto Scelsi. He regularly plays in Duo with Rohan de Saram and, furthermore, with Markus Stockhausen.
Since the 1990's, Stefano Scodanibbio has taught Master Classes and Seminars at the Shepherd School of Music at Rice University, Universityof California Berkeley, Stanford University, Oberlin Conservatory, Musikhochschule Stuttgart, Conservatoire de Paris, Conservatorio di Milano, etc. In 1996 he taught Contrabass at Darmstadt Ferienkurse.
Active as a composer his catalogue consists of more than 50 works principally written for strings (Sei Studi for solo contrabass, Three String Quartets, Concertale for contrabass, strings and percussions, Six Duos for all possible combinations of the four strings, etc.) and he was chosen four times for the ISCM, International Society of Contemporary Music (Oslo 1990, Mexico City 1993, Hong Kong 2002, Stuttgart 2006).
In June 2004 he premiered the Sequenza XIVb by Luciano Berio in his own version for contrabass, from the original for cello.
His Music Theatre work Il cielo sulla terra has been premiered in Stuttgart (June 2006) and Tolentino , Italy (July 2006) and will be performed again in Mexico City in the fall of 2008.
He has recorded for Montaigne Auvidis, col legno, Mode, New Albion, Dischi di Angelica, Ricordi, Stradivarius, Wergo.
Active in theatre and dance, he has worked with authors, choreographers and dancers including Rodrigo García, Virgilio Sieni, Hervé Diasnas and Patricia Kuypers.
Of particular importance is his collaboration with Terry Riley and with Edoardo Sanguineti. In 1983 he founded the “Rassegna di Nuova Musica”, New Music Festival held every year in Macerata, Italy.
Sven Lyder Kahrs (1959) tok privattimer med Finn Mortensen parallelt med studier på Østlandets Musikkonservatorium/ Kolbjørn Ofstad (1979–83). I perioden 1984 til 1989 studerte han privat med Brian Ferneyhough og Emmanuel Nunes og fulgte senere kurs på IRCAM og Royaumont. Musikken hans er blitt framført på Donaueschingen-, Tremplin- Ultima-, (EIC/Ircam), Magma-, Music Factory-, Borealis-, Ilios- og Autunnale festivalene, Tage für neue Musik Zurich (festivalkomponist) Cutting Edge London, World New Music Days, Nordic Music Days, Royaumontde Ijsbreker, Troldhaugen mm, av utøvere som Ensemble Recherche, Ensemble Contrechamps, Ensemble Ernst, Polygon, Asamisimasa, Nordic Voices, Arditti-, Ametri- og Cikada kvartettene, Pierre Strauch, Anton Lukoszevieze, Rohan de Saram, David Alberman, Dimitri Vassilakis, Harry Spaarnay, Ami Flammer, Helge Slaatto / Frank Reinecke- og Annar Follesø / Helge Kjekshus- duoer, Sigyn Fossnes, Rolf Steinar Borch, Anders Førisdal, Gaute Vikdal, Anne-Lise Berntsen, Sarah Leonard, Ellen Aagaard, Victoria Johnson, Ole-Henrik Moe m.fl. Han har også deltatt i en rekke samarbeidsprosjekter med visuell kunst. For tiden arbeider han med bestillingsverk til Apartment House, Polygon og Rønnekleiv/Moe/Ådne trio.
Strykekvartetten “Ein Hauch um nichts”, bestilt av Ultimafestivalen og urframført av Ardittikvartetten, foreligger på Aurora (ACD 5035). og ble tildelt Edvard-prisen 2001. I 2005 ble Kahrs tildelt Arne Nordheims Komponistpris. Ny portrett CD (ACD5017) er nominert til Spellemannspris 2010.
